Akvarie + hverdagsblogg!

Det er nesten så jeg ønsker og slå meg løs i et lite panikkanfall. Tiden strekker ikke til bloggingen lenger!

Livet mitt er blitt så rikt i det siste. Endelig er jeg igjen blitt hekta på den fantastiske hundesporten agility, samtidig som jeg prøver å få lagt inn det viktigste jeg kan lære Noma i hverdagslydighet, og tilbringe tid ilag med kjæresten min. Jeg skulle jo liksom ikke ha kjæreste enda... jeg skaffa meg jo en valp som trengte masse oppmerksomhet! Men jeg føler at jeg får ting til å gå rundt på en rimelig grei måte, og jeg trives veldig godt slik livet mitt er nå. Jeg har alltid vært den personen som liker å gjøre ting og holdt meg opptatt, eller kjeda vettet av meg etter fem minutter med ingenting. Men det er altså lite tid til blogging. Og hverdagen består stort sett av de samme rutinene, så jeg har ikke så mye å fortelle om enda. I mai bli det kanskje bedre.

Akkurat nå er det mest spennende at Noma har ørebetennelse. Det er jo en fin prøvelse hver gang jeg skal gi henne øredråpene sine. Men noe mer enn det skjer ikke enda. Har startet med mer planlegging av ag-treningen da. Så kunne sikkert ta en gjennomgang for begge bikkjene senere og fortalt litt mer i et lengre innlegg.

Å ha en valp krever enormt mye oppmerksomhet. Før man vet ordet av det kan de ha ødelagt noe nytt.

Jeg skriver "kan", for jeg har forstått det slik at ikke alle valper har slikt tygge-og-bite-og-rive-i-alt-mulig-rart-syndrom. I skrivende stund hentet Noma nettopp en sko og tok den med inn i buret sitt. Man må være obs hele tiden! Følgende har Noma hullet opp, men ikke totalt drept... enda:

• Back On Track dekkenet til Winnie har fått ødelagt klipsen sin
• Annet dekken til Winnie har blitt sliti i stykker v/halsen
• Genser til Winnie (som min mor har strikket) har fått et stort hull
• Et par katteleker har fått gjennomgå av valpetenner og blitt lettere drept
• En av mine støvletter, som min mor fikk reddet, fikk lettere ripeskader
• Et helt nytt sengetøy av flanell ble hullet opp en av de første dagene jeg hadde det på senga
• En matskål av plast er grom å bære på, så den har fått et par hull
• Et nylonhalsbånd Winnie har brukt har plutselig blitt veldig slitent
• En lateksleke Noma fikk ble hullete på en-to-tre
• Winnies burpute er mer eller mindre drept (en helt vanlig pute hun har fått, ikke madrass)
• Nomas nye burmadrass til 500,- er blitt sliti på, hullet opp og noen steder er noe skumgummi dratt ut også
• Et treningsbånd er blitt slitt (les: tygd) nesten tvers over
• Diverse DVD-covere og Nemiblader har blitt rivd og slitt i, men utrolig nok ikke helt drept
• Bøker har blitt lettere tygd på
• En trekurv som DVD'ene og Nemibladene ligger i har blitt noe gnagd på

Dette er hva jeg kommer på nå, men en ting skal hun ha... Hun har holdt seg til å dra ut stikkontakter, og ikke gnagd på ledninger! Det er jeg veldig glad for. Men nå gleder jeg meg til valpetiden er ferdig, for jeg starter å bli en veldig sliten valpematmor.

Men for en glede og en opplevelse dette samtidig er!

Det har ikke vært så mye som har skjedd de siste dagene egentlig.

Bare en kjapp oppdatering må være at jeg prøver å bygge opp Winnie sine muskler. Noma er fortsatt valp (rart det der).

Har starta litt smått med agility med Noma, og hun løper buede tunneller allerede. Helt fantastisk!

Winnie sin fart på ag-banen har blitt litt bedre igjen, heldigvis.

Jeg sitter her foran dataen og blar igjennom en kleskatalog jeg fikk i posten for en stund siden, og jeg tenker; Hva er denne greia med BODY nå? En ting var at vi skulle få teletubbyslaktet OnePiece på markedet - og de ser jo faktisk riktig så behagelige ut - men nå skal de altså starte og selge body for voksne også. Trodde dette var ballerina-/babyklær jeg. Ikke noe alle og enhver trenger å gå med for å være kul. Disse ser jo ikke akkurat behagelige ut en gang. Eneste behagelige med dem må være det strecthy stoffet de er laget av. Nei. Jeg stapper heller både t-skjorte og genser (og kanskje til og med jakke!) godt nedi buksa før jeg kjøper meg noen body, ellers takk. Jeg har dessuten nok med å huske på hva slags fasonger klærne jeg kjøper meg skal ha for å passe kroppen min best mulig. Trenger ikke prakke på meg klær som jeg bare må skjønne meg på i tillegg.

Noen der ute som kunne tenkt seg body? Noen som vil forklare meg greia med dette?

Nok en gang er det lenge siden jeg har blogget. Og yngelen jeg sist skrev om ble borte etter et par dager etter hva jeg fikk med meg.

Nå har den kjedelige hverdag tatt opp all min tid, med jobb og valpedressur og det å henge ilag med folk jeg er glad i. Jeg har undersøkt utstillinger for året, og skal i hvert fall få med meg tre stk i år også (det var tre stk i fjor), og i tillegg til Cesar Millan foredrag, Within Temptation konsert og et par hunderelaterte kurs, så blir nok dette et finfint - og dyrt - år. Jeg fikk forresten startet litt agility med Noma på lørdag. Et par runder inn i tunnellen, som en forsiktig pangstart. Noma hadde ingen problemer med den! Vi skal ikke starte å hoppe eller "klatre" over felthindre enda da Noma er altfor liten til dette, og det blir en altfor stor belastning for skjellettet hennes i en så ung alder, men å få henne til å følge meg gjennom vingene på hopphindre er noe vi snart skal starte med. Blir bare mer og mer jobb med lillemor fremover, for hun har arvet ifra de aktive rasene i seg og viser seg å være krevende.

I morgen skulle jeg egentlig møtt søte Wenche og Milo i Frognerparken, men vi bestemte oss for å utsette det pga VM og sikkert mye trafikk og vanskeligheter med å finne parkeringsplasser i hovedstaden. Leit å måtte utsette slike ting man gleder seg sånn til, Wenche og jeg ser altfor lite til hverandre pga avstander! Dessuten hadde Winnie hatt så godt av å løpe litt med Milo nå, men vi får holde oss til ballkasting litt til. Jeg prøver nemlig å brenne ned fett og bygge opp muskler på mynden min før utstilling i mai. Man kan aldri starte tidlig nok med forberedelser til slikt! Hun må også tilvennes det nye utstillingsbåndet som hun ikke kan fordra. Mye og huske på og mye å drive med fremover!!

Og vet dere hva jeg ønsker meg NÅ? Skinnjakke. Men det får vente på seg enda litt til...

I stad, da jeg hadde ei sjokoladekake i ovnen som jeg skal ha med på jobben i morgen og jeg stekte resten av vaffelrøra fra her om dagen, oppdaga jeg plutselig en gul svømmende kladd i akvariet. Den hadde en forrykende fart! Jeg ble så klart nysgjerrig. Perfekt timing. Nøtt.

Jeg løp bort og tok en titt, men måtte tilbake til vafflene ganske så kjapt. Dessuten hadde den gjemt seg, evt blitt spist opp av sajica-hua mi som svømte etter den. Jeg måtte innse at dette var en USO (Uidentifisert Svømmende Objekt). Tilbake til stekinga og tittinga i stekeovnen, mens jeg tenkte på hva dette vesenet kunne være. Min ancistrushann hadde nok en gang vendt tilbake til keramikktrestokken, slik jeg også hadde oppdaget for noen måneder siden, så tanken slo meg: "Kan dette være nok et kull med yngel ifra ancistrusparet?". Jeg tittet bort på akvariet igjen. SVOOSJ!! Der var det noe gult igjen. Jeg så hvor den føyk, spratt vekk fra mine husmorsplikter og klistret meg inntil glasset. Men jeg oppdaget raskt at jeg ikke var den eneste. Den minste ancistrus jeg noen gang har sett hadde klistret seg på glasset ved siden av varmekolben i andre enden av akvariet. Fryktende for sitt eget liv. Og dette med god grunn. Med en gang disse har forlatt "redet" så lever de nok ikke så lenge i mitt veldig lite beplantede akvarie, men jeg fikk i hvert fall gleden av å se en liten en, og det blir nok ikke lenge til neste gang, siden ancistrusene mine først har startet å yngle. Ryktene sier nemlig at disse ikke gir seg når de først har startet, men at det kan ta litt tid før de starter... og også at yngelen har problemer med å leve opp.

Jeg ble sittende slik og studere dette lille livet som jeg har vært med på å skape, og jeg følte meg stolt. Jeg kunne sittet slik i en liten evighet, og dunket på glasset om noen ville spist den opp i håp om å redde den, men med ett kalte pliktene meg tilbake og jeg rakk og ta ut kake og vaffel før de ble svidd.

(På tirsdag var det forøvrig både agilitytrening av Winnie og litt lydighetstrening med Noma - der jeg øvde på kontakt. Begge treningene gikk bra, og jeg ble fornøyd med resultatet. I mai blir det både utstilling med Winnie og sporkurs med Noma. Dette gleder jeg meg masse til.)

Jeg har lært meg å sette pris på de ubetydelige ting som folk tar for gitt. Som helgefri.

Nå har jeg, som nevnt tidligere, vært på hundeklubben og både trent hundene og vært med på valpetreff. Jeg fikk ikke trent agility idag, fordi det var kurs, men lydigheten trenger å terpes den også. Det var nydelig vær ute i dag, så jeg er superglad for å ha blitt med på det. Søsteren min var også tilstede, noe som gjorde det kjempekoselig. Resten av helga skal bare gå med til å kose seg og slappe av til den store gullmedalje. Det unner jeg meg selv nå.

Ilyodon Furcidens yngelen jeg fikk for ett år siden lever fortsatt, forresten. Noen er gitt bort ilag med sin mor, og selv har jeg beholdt to hanner og faren. De to yngre hannene er mye flottere i fargen enn sin pappa, men de er blitt nesten like store som han nå. Så hurra!! Jeg har endelig fått et kull med fisker til å leve opp! Jeg fikk noen ancistrusyngler for en tid tilbake, men disse bare forsvant. Ble vel spist opp da de startet å bevege seg ut ifra hulen sin.

I går fikk jeg årets forsikringspapirer på Winnie, så midt på natta fikk jeg den glupe idèen om at "Ja - jeg forsikrer og NOX-registrerer Noma nå."

Så da gjorde jeg nettopp det. Skiftarbeide gjør noe med en. Det spiller null rolle om når på døgnet man gjør ting. Når man spiser, vasker, sover... Man bare gjør det når det passer en. Idag stod jeg opp ekstra tidlig for å rekke å sette på en klesvask, og jeg må gjøre det samme i morgen, for jeg har kjøpt noe nytt sengetøy som jeg vil ha rent. Snart skal jeg på jobb nok en gang, så da må jeg snart ta turen ut og rense området for bikkjemøkk først, har jeg bestemt. Glede seg. Nøtt.

Nå gleder jeg meg til en frihelg, for da skal jeg bare slappe av bortsett fra ca 4 timers bikkjetrening og valpetreff på lørdag. Plutselig er det langfri igjen, og da skal jeg slappe av enda mer. Dagene går så fort for tida at jeg på et vis føler jeg bare blir dratt med som i et dragsug. Og venner har jeg litt problemer med å finne tid til enda, men det går seg vel snart til, bare jeg får tatt meg en tur på Ikea og kjøpt litt diverse oppbevaringsting og slikt, sånn at jeg faktisk kan ha besøk i hjemmet mitt. Nå ligger jo alle klærne mine bare slengt oppi stresslessen, så det virker litt rotete enda.

Men da var det bikkjemøkkjakt på gang! Vi blogges.

Det skjer så mye om dagen oppi huet mitt og rundt omkring at jeg blir helt svimmel. Alt hva et menneske kan fylle tankene sine med. Det er helt utrolig. Jeg lever for andre om dagen. Har ikke akkurat hatt så mye tid til meg selv. Det gjør ingen ting, for da setter jeg mer pris på min tid, og samtidig føler jeg at alt hva jeg gjør er meningsfylt. Bare å få tid til å ta klesvasken gjør meg glad. Jeg har valgt dette livet selv, vel og merke, og ville ikke hatt det på noen annen måte!

Fridag!!

Det er så deilig med en fridag iblant. Nå jobbet jeg formiddag i går, og har hatt hele dagen i dag fri. Men i går så stod jeg på i ett kjør heele dagen! Gikk tur med ei venninne, pakket ut av resten av eskene, tok masse oppvask, satte på to vaskemaskiner... Jeg var i det hele tatt veldig flink. Hvor er rosen? Jeg vil ha! Idag måtte jeg ta meg en tur til byen etter noen ting, og så har jeg trent bikkjer. Vi trener mest ro idag, for det har denne viltre valpen stort behov for. Særlig nå som gommene klør så fælt. Kjøpte en bitering til henne idag, og virker som om denne er litt bedre enn dvdcoverne mine, heldigvis. Tenkte egentlig jeg skulle bake en kake i dag til jobben, men det har jeg ikke orka. Kanskje det blir noe baking neste søndag?
Ellers synes jeg livet er bare helt fantastisk om dagen. Alt er så perfekt og sammensatt. Selv om det fortsatt er mitt samme gamle liv også, med fullt kjør "hele" tiden og stadig nye planer.